Boligen ble bygget i 1904 og er av type:"Mindre dobbel Vogterbolig av sten.
Voss - Taugevannsbanen". Tegnet av NSB arkitekt P.A.Due i 08.09.1902.
Boligen ble bygget i 1904 og er av type:"Mindre dobbel Vogterbolig av sten.
Voss - Taugevannsbanen". Tegnet av NSB arkitekt P.A.Due i 08.09.1902.
Bygd før jernbanen, og alle materialer og utstyr måtte transporteres opp på hesteryggen fra Aurlandsfjorden, via Flåmsdalen, forbi Hallingskeid og over Grjotrust ,1310 meter opp og 44 km fra fjorden og hit opp til Fagernut. Derfor var boligen bygd i stein fra steinbrudd like ved. Samme type var bygd på Haugastøl,Tunga og på Finse.
I annleggstiden fram til åpningen av banen i 1909 var Fagernut brukt som anleggsbustad for ingeniører og ledelsen på høyfjeldsstrekningen
Boligen har to leiligheter, med en banevokter med familie i hver ende. Vestre del, et rom som kjøkken og det andre som stue. Inngang fra nord vest. I andre etasje to soverom. Utedo, vedbod og matbod i tilbygget både mot øst og vest. Østre bolig med stue der det nå er Rallarkafé og med kjøkken der der nå er er kjøkken til Kaféen. Østre leilighet med inngang både fra øst og sør. Hver leilighet hadde egen kjeller med matrom og bryggerhus.
Boligen hadde selvsagt ikke innlagt strøm, men hadde innlagt sommervann og NSB-telefonlinje
Det var en rekke familier som bodde i boligen her opp i ødemarka i kortere eller lengre perioder.
I samband med elektrifiseringen av Bergensbanen fikk boligen strøm tidlig på 60-tallet. Boligen ble fraflyttet i 1965, da banevokterfunksjonen ble sentralisert til Finse. Etter dette ble boligen sporadisk benyttet til samband med baneavdelingens vedlikehold på jernbanelinja.
I samband med Naturvernåret 1970 og Norske ungdommsherbergers 40-års jubileum, ble det arrangert internasjonal arbeidsleir i våkterboligen i årene 1970 til 1975 med 60 deltakere i fra 60 land. Utbedringer og reprasjon av rallarvegen og nødvendig oppryddning langs jernbanelinja av nedblåste snøskjermer slik at den gamle transport veien, Rallarvegen kunne brukes som sykkelvei. Rallarvegen ble åpnet som sykkelvei med en markering på Fagernut 31.07.75.
I samband med overføringslinja til Statskraft, Sima - Dagali, leide de boligen i åra 1976-90 og bygde den om i andre etasje til ti enkle soverom.
I 1991 hadde NSB og Ulvik Herad et prosjekt i samband med "Arbeid for trygd" med rydding ved jernbanelinja og oppussing av boligen. Fra 1992 har Stiftinga Rallarmuséet leid boligen som dokumentasjon av landets høyestliggende arbeider og banevokterbolig med en Rallarkafé. Den ble offisielt åpnet 1. august 1992.
Rallarmuséet har foretatt en grundig oppryddnig både utvendig og innvendig. I 1993 hadde Rallarmuséet en sivilarbeider i 3 måneders arbeid i boligen med gjenskapning av 1 etasje, hvor det ble fjernet plater fra veggene slik at gammelt panel nå er kommet til syne igjen. Eldre kjøkken innvetar ble tatt med tilbake til boligen. Boligen mistet strømmen ved Finsetunnelens åpning i mai 1993, da boligen fikk strøm fra kjøreledningsnettet som da ble tatt ut av drift.
I verneplanen til Riksantikvaren og NSB er boligen ført opp som freda, fordi han har stor historisk verdi i sammenheng med
historien til bergensbanen både under byggingen og banevokterhistorien.
Stiftinga Rallarmuséet Finse har hatt servering og drift løyve av boligen siden 1992 og frem til nå. Rallarmuséet fikk tilbud om å kjøp Fagernut Vokterbolig i 1996, og kjøpte boligen for 300.000 kr fra NSB. Så fra 01.01.97 har Rallarmuséet stått som eier av Fagernut Vokterbolig. Norges høystliggende Vokterbolig som ligger 1310 moh.
Sist oppdatert 19.06.2002 av Kristian Nøtnes